Alltid kjeft å få

Publisert: 3. May, 2016. Per Olav Asplund

kjeft

Hei alle sammen!

I dag fikk jeg kjeft – men jeg forstår ikke hvorfor.

Det begynte med at jeg ble sluppet «på hjørnet,» som eierne mine kaller det når det er guffent ute, og de ikke gidder å ta på seg og gå ut med meg.

«Hold et øye me’n da, så han får tissa,» sier matmor. Hun er opptatt med å smøre matpakkene til ungene. «Jaaaa daa,» sier toppsjefen. Han valser fremdeles rundt i pyjamasen og leter etter den (evige) bortkomne ladekablen til dingsen sin. «Ikke akkurat noen kongelig opptreden i den pysj’en,» tenker nå jeg.

pyjamasDa jeg ble sluppet utenfor følte jeg en enorm frihet. Lufta var full av lukt-molekyler og andre godsaker. «Tenk, jeg er helt alene. Hva gjør jeg?». «Nei, nei, frihet under ansvar,» formanet jeg meg selv. «Stikker jeg av nå, så blir det ‘grounding’ i flere uker,» konkluderte jeg.

Men så skjedde det forstår dere. Ja, jeg mener Dét, med stor “D.” Nesebora mine ble fylt av en ubeskrivelig sødme. «Kan det være..?» tenkte jeg. Ååå, jo da, det var Dét. Plutselig var det som om kroppen min ble koblet fra det jordiske og gikk over i transe. Jeg svevde som en missil over jordene og braste gjennom skogen – og bakenfor de “..sju fjelde,” som det heter i eventyrene. Og plutselig sto hun der – den skjønneste Border Collie jeg noen gang har sett. Og hun duftet såååå godt!

collieMen, hva skjer så? Alle brøler til meg. Ut av huset kommer en rødmusset og svært sinna mann. «Se å pell deg vekk,» skrek han og hyttet til meg med neven. Og en annen, lett gjenkjennelig, sinna mann snublet fortumlet ut av skogen (i nattdrakt). «Rotti, Rottiiiii! Kom her – nååå!!,” brøler han. “Dette er jo helt Nazi,” tenker jeg – ja, det er direkte usivilisert oppførsel, spør du meg. Hva har jeg gjort galt?

Så er det på med båndet, stram lenke, ahrhh, full fart, stort utvalg av banneord, sinna gubbe (fortsatt i nattdrakt) og mutt, rask og taktfast gange tilbake til heimen. På veien møtte vi matmor og ungene. De var oppløst i tårer og fortvilelse. “Stakkars folk,” tenkte jeg. “De eier ikke selvkontroll”, slo det meg etterpå.

«Han der slipper vi ikke ut igjen uten line,» var gjengangeren, i den ellers så hyggelige heimen, resten av uka. “Han der..!!?” Respektløs anonymisering av kosegutten deres, mener nå jeg.

Men hva hadde jeg gjort egentlig? Hvordan kan de straffe meg for noe som skjedde for mer enn 20 minutter siden? Er det dette menneskene kaller “rettferdig” og “humant?” Er det pedagogisk?

Men, uansett – nå må de ut hver morgen og sette på meg lina.

De kan takke seg selv!

 

partner920