Hundens fantastiske evner

Publisert: 18. May, 2016. Per Olav Asplund

finnefrem

Dyrenes evne til å finne frem og navigere over lange avstander har lenge vært omspunnet med mystikk. Vi kjenner jo til duenes evne til å finne veien hjem, laksens evne til finne et fast punkt etter å ha svømt over halve jordkloden, og at utallige andre skapninger er i stand til å navigere på en konsistent, nøyaktig og effektiv måte.

Vitenskapen har lenge ligget etter når det gjelder å identifisere og forstå de prosesser og signalene som er involvert i dyrenes evne til navigering og vandring. Men nå foreligger det ny forskning og nye fakta fra undersøkelser med en lang rekke dyrearter.

Historien om Pero

Her er historien om Pero, en fire år gammel sheepdog som fant veien tilbake til sitt første hjem etter en vandring på over 400 kilometer – og det i løpet av to uker!  I og med den bar på en micro-brikke, som kunne fange opp informasjon underveis, kunne denne turen også rekonstrueres i detalj.

compassHistorier som den med Pero får ofte medieoppmerksomhet, og leserne undrer seg over hvordan et dyr kan finne frem så presist over så lange avstander. Noen mener det skyldes det dype forholdet mellom menneskene og deres hunder som binder dem sammen på denne måten. Eller er det en mer vitenskapelig forklaring på fenomenet?

Mange dyr bruker en rekke ulike sensoriske systemer når de vandrer over store avstander. Noen bruker luktmolekyler andre bruker magnetiske felt i atmosfæren. Dette med geo-magnetisk informasjon er viktig i denne sammenheng, fordi dette «systemet» påvirkes ikke av vær og vind, ulike lysforhold, årstider osv.

Vi vet i dag at for eksempel fugler benytter et “magnetisk kompass” – men i tillegg navigerer de også etter sol og stjerner. Flaggermus, fugler og sjøpattedyr kan også identifisere steder og gjennomføre reiser med hjelp av sonar og infralyd. Det er faktisk kun mennesket som kan navigere etter visuelle landemerker.

PeroMen hvordan fant Pero veien hjem? Forskerne mener det er sannsynlig at mange hunder navigerer ved hjelp av en integrasjon av flere av de metodene som er nevnt ovenfor. Hunder er også sterkt drevet av lojalitet og «belønning» – så positive assosiasjoner til bestemte steder og/eller mennesker skaper i seg selv en sterk drive om å komme tilbake. Hunder har dessuten en evne til å lukte «geografisk,» det vil gjenkjenne lukten av områder flere mil før de faktisk nærmere seg dem.

Det kan også tyde på at magnetisk posisjons-informasjon lagres i enkelte pattedyr. Faktisk har magneto reception blitt dokumentert i forskjellige pattedyr-arter, blant annet hunder. Dette kan blant annet føre til at hundene til og med gjør sitt fornødne som en reaksjon på jordens magnetfelt.

Alle disse faktorene samlet, samt det forhold at hunder også kan tolke lysforhold (for eksempel at det er annet lys i nord enn i sør osv), fører til hundens egenskap som super-navigatør.

Det er imidlertid viktig å være klar over at tilfellet med Pero, sammen men andre slike særtilfeller, er unike. Etter å ha vandret så langt må dette sies å være unntaket heller enn regelen.

For realiteten er den at for hver utrolige historie om en hund eller katt som har reist over store avstander for så å returnere “hjem,” er det mange flere som har tapt under veis.

 

partner920